laurdag 19. november 2011

Eg elskar symaskina mi!

 Eg lærte å sy på mor mi sin gamle symaskin, ein sånn Husqvarna vet du som eg trur alle mødre hadde på den tida. Seinare då eg var voksen hadde eg ein identisk Husqvarna til låns på ubestemt tid frå ei venninne som hadde fleire symaskiner enn ho kunne bruke. 

For tre-fire år sidan begynte eg plutselig å sy mykje meir enn eg hadde gjort før. Det hadde nok samanheng med at eg fekk barn, er det ikkje slik med fleire av dykk? Og for to år sidan, omtrent på den tida Epla blei starta og eg åpna Blåbærbutikken, kjøpte eg meg ein flunkande ny Janome DC4100. Og det var kjærleik frå første stund. Ikkje visste eg at eg kunne sy så beint, eller at det skulle vere så praktisk å kunne regulere hastigheita, eller at nål-opp-ned-knappen skulle gjøre ulldyrsying så mykje enklare! Og eg visste heller ikkje at det kunne gå an å sy utan å rive seg i håret av frustrasjon når maskina ikkje ville samarbeide. For Janomen samarbeida, nesten uansett kva eg fann på.

Men så, her for eit par veker sidan, sydde eg over ei knappenål som brakk og tuppen forsvant ned i symaskina. Då sa maskina stopp med store bokstavar, utropsteikn og blinkande lys (det er ikkje tull eingong, elektroniske symaskiner kan dette med å seie frå). Vanlegvis klarar eg å overtale den til å komme i gang igjen, men no var det ikkje snakk om. Det var ikkje anna råd enn å levere den inn til service. Eg var midt i julemussyinga og hadde hjertet i halsen for eg skulle jo vere med på ikkje mindre enn tre marknader i november. Heldigvis hadde svigermor ei flunkande ny symaskin til låns, som ikkje ein gong hadde blitt pakka opp sjølv om ho kjøpte den i februar. Ho var nemlig også vant til å bruke ein sånn gammal Husqvarna frå 70-talet, og ei moderne symaskin som kan programmerast med tastetrykk skapte nok rett og slett litt prestasjonsangst.

Så eg fekk svigermor sy symaskin i hus, men eg må berre seie at det var ikkje det same som gode, gamle Janome. Denne var riktignok minst like fancy og sikkert dyrare også, men det er jo noko med det du er vant til. Eg syns syinga vart hakkete og uregelmessig, eg klarte ikkje å få til jevn hastigheit og syns maskina durte og laga ulydar eg ikkje klarte å tolke. Det blei jo ein del julemus av det, men også litt riving i håret...

Men i går hadde mannen i huset vore og henta maskina mi, og kva kan eg seie anna enn at det var ein fryd og ei glede å pakke den ut og skru den på. Den vesle lyden som kjem når du skrur på knappen, det varme lyset som slår seg på - det var som å sjå ein god, gamal venn igjen. Og når eg hadde trædd i og trykte på pedalen, var det som å høyre ein katt som mol - så jevn og fin ein dur! Mannen rista på hovudet mens eg deklamerte evig troskap til Janome, og sa eg fekk heller blogge om det til folk som forsto. Så no lurar eg på om det er nokon andre der ute som er like glade i symaskinene sine som eg er i mi?
Janome 4-eva!

6 kommentarer:

  1. Åh, ja. Jeg sverget til en solid og fin 30 år gammel maskin før. Nå husker jeg ikke en gang merket. En vakker dag eksploderte pedalen og jeg måtte ha ny maskin. Jeg kjøpte Janome Easy Jeans og den har vært en drøm hele tiden! Jeg er så glad i den. Har nesten klart å overtale alle på jobben til å kjøpe inn Easy Jeans som skolemaskiner. De er mekaniske. Jeg foretrekker at det ikke er så mange fancyfunksjoner som er sårbare.
    Maskinen min skulle vært på service for et år siden eller noe sånt. Men de bruker to uker på det og jeg synes aldri det passer... Nå sitter jeg litt med hjertet i halsen og lytter til smålyder mens jeg syr til julemarkedene.

    Jeg regner symaskinen (ved siden av strykemaskinen) som ett av mine absolutt beste kjøp.

    SvarSlett
  2. Jeg elsker absolutt min. Janome den også.

    Det var en Bernina jeg lærte å sy på, siden det er min mors foretrukne merke. Tre Bernina ble det, før jeg kjøpte min første maskin da ... jeg fikk barn. ;-) Etter tolv år kjøpte jeg ny maskin, så nå har jeg to, begge Janome. Den gamle lever et rolig liv, men har reddet meg to ganger når den nye har måttet fikses.. Den nye er enormt diger også, så skal jeg ha symaskin med ut av huset, kan jeg ta den gamle. Det jeg savnet mest sist jeg brukte den, var trådklippefunksjonen som den nye har. Den er gull!

    SvarSlett
  3. For 25 år siden fikk jeg min Bernina, og den er fortsatt trofast, men må innrømme at jeg ønsker meg en slik du har. Kanskje jeg er så heldig en dag :)

    Forstår godt din frustrasjon når ting ikke fungerer. Godt du har fått tilbake din kjære venn. Det er fort gjort å sy over en nål :)

    SvarSlett
  4. Har bestemors Husqvarna stående her jeg også, den er hvertfall 20år, tuller litt noen ganger men den får duge enda :P

    SvarSlett
  5. Godt å høyre at eg ikkje er åleine!

    SvarSlett
  6. Jeg har akkurat måttet si takk og farvel til en over 30 år gammel Pfaff, og skal kjøpe meg ny symaskin. Lurte litt på å kjøpe en Janome jeg også, men har ikke hørt noe om dem før, så det var kjekt å komme over innlegget ditt! Men du, hva er nål-opp-ned knappen for noe? Kjekt å ha virker det som... :) Jeg må visst sette meg litt bedre inn i både det ene og det andre før jeg bestemmer meg... :)

    SvarSlett